sidebar-top-banner

Svaksynt

Svaksynt eller dårlig syn er ikke et vanlig symptom på aldring. Hvis du har lagt merke til endringer i synet ditt, bør du oppsøke en optiker eller øyelege. Jo tidligere en synshemming, øyensykdom eller en synsnedsetting blir oppdaget, jo bedre er prognosene for at personen skal ha god livskvalitet, eller at en øyensykdom blir oppdaget i rett tid og kan holdes stabilt med medikamenter, kirurgi eller briller, uten at det medfører store komplikasjoner.

Utfordringer som kan oppstå med en synshemming?

  • Lesing
  • Bruke en datamaskin eller nettbrett
  • Skrive
  • Se på TV
  • Anerkjenne ansikt
  • Se brytere eller andre mekaniske kontroller (fjernkontroller, komfyr knapper)
  • Følge med på tavleundervisning i klasserommet
  • Handling
  • Kjøre bil
  • Barn kan ha problemer med å lære å lese.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg har dårlig syn?

Hvis du merker at du har synshemming eller utfordringer med synet, er første skritt å oppsøke øyehelsepersonell for å få utført en komplett øyeundersøkning. Hvis optikeren finner at du har et synstap som ikke kan korrigeres tilstrekkelig med vanlige briller, medisinsk behandling eller kirurgi, vil han eller hun hjelpe deg med å ta de neste skrittene for å håndtere din nye situasjon.

Optikeren eller øyelegen kan finne ut hvilken type synstap du har, foreskrive passende hjelpemidler til din synssvekkelse, for eksempel opplyste håndholdte luper, digitale luper og kikkerter, og hjelpe deg å lære hvordan du bruker dem. Nyere alternativer inkluderer håndholdte digitale luper for å handle eller spise ute, samt programvare som forenkler bruk av datamaskiner med forstørrelse og tekst-til-tale-funksjoner. Spesialisten kan også anbefale ikke-optiske adaptive enheter, for eksempel lydopptak, spesielle lysarmaturer og signaturveiledere for signering av dokumenter. Spesielle briller med tonede UV-filtre (filterbriller) kan hjelpe den som har lysfølsomhet og eller lav kontrast.

Mennesker som lidelser av en synshemming. Synet kan bli påvirket på forskjellige måter:

Sentralsynet/skarpsynet, sidesyn, kontrastfølsomhet og dybdesynet.

Skarpsynet bruker når vi ser direkte på noe. Blir den sentrale delen skadet makula (midt i netthinnen), som Makuladegenerasjon (AMD), kan påvirke sentralsynet.

Sidesyn

Dette er den mindre detaljerte visjonen vi bruker til å se på kantene av vår visjon, utenfor området vi ser direkte på. Glaukom/grønnstær eller retinitt pigmentosa påvirker ofte perifert/sidesynet syn først.

Kontrastfølsomhet

Dette er evnen til å skille mellom objekter av lignende toner som melk i en hvit kopp eller å skille mellom ansiktsfunksjoner. De fleste øyeproblemer kan redusere kontrastfølsomheten.

Dybdesyn

Dette er evnen til å dømme posisjonen til objekter i rommet rundt deg. Visjonstap i ett øye, eller skade på hjernen kan påvirke dybdeoppfattelsen, for eksempel å måle høyden på et trinn eller nå for en kopp.

Fantomvisjonene av Charles Bonnet syndrom

Ca 20-30 prosent av personer med synsfare ser livslige bilder som de vet ikke er ekte. Dette kalles Charles Bonnet syndrom (CBS). Dette er bare en del av visjonstap for noen mennesker. Det ligner på hvordan folk som har mistet et lem kan føle seg smertestillende og ikke er et tegn på et psykisk problem.

Diabetisk retinopati, og cerebral / kortikal synshemming kan påvirke den perifere og sentrale synet i begge øyne.